Vedtak eller beslutning i styreprotokollen
Ordbruken i Styreplan er tilpasset aksjelovens omtale av styreprotokoll; der brukes "beslutning" konsekvent:
§ 6-29. Styreprotokoll
(1) Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen oppfyller kravene i § 6-24. |
(2) Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. |
(3) Protokollen skal signeres av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen. Har styret minst fem medlemmer, og er beslutning truffet i møte, kan styret velge to til å signere. I så fall skal kopi av protokollen sendes samtlige styremedlemmer med frist for merknader, som i tilfelle kan kreves inntatt i protokollen. |
(4) Protokollen skal oppbevares i hele selskapets levetid. |
Loven sier at protokollen minst skal angi bl.a. beslutninger. Det er derfor relativt vanlig å likevel skrive "beslutninger" som f.eks. "Styret tok saken til orientering", eller "Styret diskuterte saken...", selv når det ikke er "sakstype" beslutningssak. Da fremgår det tydelig av protokollen hvordan styret behandlet saken (et slags punktum for behandlingen).
I Styreplan fremkommer punktet "Beslutning:" i pdf-protokollen dersom, og kun dersom, det skrives en tekst/beslutning i protokollfeltet for beslutning. Med andre ord, dersom man ikke skriver en "beslutning" vil heller ikke punktet fremkomme i pdf-protokollen.
Tidligere var det vanligere å bruke "vedtak" om styrebeslutninger. Med tiden har språket blitt "modernisert" og tilpasset en mer uformell tone. "Beslutning" er mer knyttet til daglig tale, mens "vedtak" ofte forbindes med Storting og offentlig forvaltning.
Oppdatert på: 19/02/2026
Tusen takk!